Massedød ved fronten

Det skulle vært en rask lynkrig der det tyske keiserriket satte naboene på plass. På den andre siden, hos ententemaktene Frankrike, Russland og Storbritannia, var optimismen også på topp: Oppildnet av eventyrlyst meldte tusenvis av unge menn seg frivillig for å forsvare nasjonens ære. Virkeligheten ble en helt annen. Snart var frontene fastlåst i et dødelig gjørmehelvete midt i Europa, og på tross av nye våpen som giftgass, ubåter med torpedoer, armerte tanks og jagerfly med maskingevær trakk krigen i langdrag. Seigpiningen tok først slutt da USA i 1917 følte seg provosert til å gå inn i krigen. Ankomsten av friske amerikanske styrker snudde snart krigen til ententens fordel. Og selv om det tyske keiserriket tapte, ble våpenhvilen ønsket velkommen. De sivile tyskerne sultet, og revolusjonen ulmet like under overflaten, godt inspirert av utviklingen i Russland. Men Versailles-traktatens betingelser gav ikke varig fred, snarere tvert imot.-